Millemy Mohair
En sangfortelling
I BUTIKK:
Norli Bokhuset Tromsø (Tromsø og Jekta) / Berges Bokhandel Kristiansand
BESTILLE:
norli.no/9788269279535 (klikk og send)
tm.roren@online.no / bokhuset.tromso@norli.no
Alle landets bokhandler - via Bokbasen/Mentor
FOR MER INFO: Facebook.com/BooksByRoren
Englevakt. En bok om eldreomsorg.
Nyutgivelse med forord av Berit Støre Brinchmann.
Love & Will
“Love & Will” is the English version of the Norwegian collection “Kjærlighet & Vilje”, published in 2013. “Kjærlighet & Vilje” consists of a book containing 24 lyrics followed by notes, illustrations and a CD with all songs fully recorded. The musical genre is on the interstice of hymns, folksongs and jazz. The lyrics and their musical soundboards are about love. The love for a beloved one, for life, for God, and for oneself. The ability to love needs to be cultivated. This requires will, and from this comes the title.
These are newly written songs with their own musical voice. In terms of genre, they are at the interstice of ballads, folk songs and jazz. The lyrics consider love as expressed in interpersonal relations. They are also about feeling insignificant and in need of comfort – and what it is like to feel resilient, joyful and just slightly marvellous. But above all, they are about longing for the essence of love. The songs and their message resonate with the belief that there is a greater force of love out there – a love that goes beyond everything and everybody, which is Everything; a love of which we are born, and into which we enter when we pass on. Every day we are bombarded with sombre news flashes that come all too close. We want to give our listeners a sense of promise, of mercy and kindness, and of light and hope – buoyed by the belief that those things to which we devote attention will flourish. The ability to love needs to be cultivated. This requires will. For us, therefore, the prime necessities for the good life are love and will.
Tone Marie Roren, writer
June Baarøy Myhrstad, composer and musician
Coming soon
A little fantastic
Genre: Sanger for kor
Publisert: 2020
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Arrangement: Knut Løken
Illustrasjon omslag: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
En sang fra samlingen Kjærlighet & Vilje, oversatt til engelsk og arrangert for kor.
A song from the collection Love & Will, translated to English and arranged for choir.
My very red shoes
Genre: Sanger for kor
Publisert: 2020
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Arrangement: Knut Løken
Illustrasjon omslag: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
To sanger fra samlingen Kjærlighet & Vilje, oversatt til engelsk og arrangert for kor.
Two songs from the collection Love & Will, translated to English and arranged for choir.
A silent halleluja
Genre: Sanger for kor
Publisert: 2020
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Arrangement: Knut Løken
Illustrasjon omslag: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
To sanger fra samlingen Kjærlighet & Vilje, oversatt til engelsk og arrangert for kor.
Two songs from the collection Love & Will, translated to English and arranged for choir.
The miracle of giving
Genre: Kjærlighetssanger for kor
Publisert: 2018
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Arrangement: Knut Løken
Illustrasjon omslag: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
Tre sanger fra samlingen Kjærlighet & Vilje, oversatt til engelsk og arrangert for kor.
Three songs from the collection Kjærlighet & Vilje, translated to English and arranged for choir.
Netter av lys
Genre: Julesanger for kor
Publisert: 2017
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Arrangement: Knut Løken
Illustrasjon omslag: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
Om å skrive julesanger, sier Tone Marie Roren:
«Å gi ut julesanger er en drøm, som nå er blitt til virkelighet. Julesanger berører meg mest av alle sanger. De henvender seg til mine dypeste lengsler og høyeste håp, i en verden som hvert år samles om dette ene; Troen, Håpet og Kjærligheten.»
Kjærlighet & Vilje
Genre: Sangbok for voksne med tilhørende CD
Publisert: 2013
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Illustrasjoner: Tone Marie Roren
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
Dette er sangbok nummer to av Roren/Baarøy Myhrstad. I bokens forord heter det:
”Disse sangene er nye, og har sitt eget musikalske uttrykk. Genremessig grenser de opp mot vise, folkevise og jazz.
Tekstene handler om kjærlighet, slik den kommer til uttrykk mellom mennesker. De handler også om å kjenne seg liten og behøve trøst, og om å kjenne seg sterk og glad og en smule fantastisk. Mest av alt handler de om lengselen mot selve kjærlighetens vesen.
Klangbunnen for budskapet i sangene er troen på at det fins en større kjærlighetskraft ”der ute”, en kjærlighet som er større enn alt, som er Alt, og som vi fødes av og dør inn i.
I en hverdag hvor vi lever med dystre nyhetsbilder tett innpå, ønsker vi å tilføre noe som løfter; medfølelse, omtanke, lys, håp. Vi tror at det som gis oppmerksomhet vokser.
Evnen til kjærlighet må øves. Til det trengs også vilje. For oss er derfor de viktigste ingrediensene i et godt liv nettopp kjærlighet og vilje.”
Trygt på himmelpute
Genre: Sangbok for barn med tilhørende CD
Publisert: 2010
Tekst: Tone Marie Roren
Musikk: June Baarøy Myhrstad
Illustrasjoner: Bjørg Thorhallsdottir
Utgiver: Musikk-Husets Forlag
Denne boken er resultatet av et fruktbart samarbeid mellom musiker og komponist June Baarøy Myhrstad og forfatter Tone Marie Roren. De sier:
”Disse sangene er skrevet i kjærlighet til barnet – barnet der ute og barnet i oss selv. De springer ut fra stedet der disse to møtes. Derfor er de verken tradisjonelle barnesanger eller utpregede voksensanger. De er noe midt imellom,
akkurat slik vi vil at de skal være”.
Boken er illustrert av Bjørg Thorhallsdottir, og passer både på et fang og et piano.
Halteren og den
perfekte danser
Genre: Skjønnlitterært om schizofreni
Publisert: 2005
Utgiver: Hertervig Forlag
”En helvetes energi tok ham, og han satte seg til å male, strødde det han hadde av ark utover golvet. Så danset han i alle rom før han kastet seg nedpå. Linoleumen var en flåte, og han dro fra land. Han dyppet seg i farger og rullet seg i strøk. Duften av oljemaling satte seg i strupen og ga ham åpning. Vokale lyder ble til hymner, han satte sjøbein, strakte hendene mot en høy himmel og malte jordens siste reise. Mennesker fløt i flammer og skrek i syndfloden, mens han ble løftet til skjønnhet. Han svettet og ba. Han led og lo. Han malte kjærligheten i rødt, hvitt og svart. Snøhvit og de syv små dverger, Jesus og de 12 disiplene. Det røde gnistret bak øynene hans. Frelserens blod, spilt utover av onde menn, men verken han eller Frelseren kunne dø når også dette var livet. Bildet kom imot ham og fortalte seg selv. Det fløt utover og ble for stort for arket, han fant flere og fylte dem raskt. Kjærligheten foldet seg ut på gråpapir. Tankene for med lyset der oppe. Han tok dem ned, ble fri for rødt og gikk over til svart. Svart som ibenholt, som helvete. Død og svarte hull. Han kjente angsten suge. Det hvite, det røde, men ikke det svarte. Svart var det han ikke så. Han frøs av det. Da det ble morgen, hadde han tonet stille ut. Stuegolvet var papir og penselstrøk. Han lå oppå det og sov - i rødt og hvitt og svart.”
Karl & Alfakrøll
Genre: Barnebok
Publisert: 2004
Utgiver: Eide Forlag
Katten till fru Sivertsen
- Jeg tegner på halen først, sa Alfakrøll.
- Mm, nikket Karl. Han satt på trappa til fru Sivertsen og så på. Den store monsen slikket rolig potene. Den så ikke Alfakrøll, bare Karl. Og Karl satt musestille for at den ikke skulle bli forstyrret og gå sin vei. Nå fikk den grønne ringer ytterst på halen.
- Pent? spurte Alfakrøll.
- Mm, sa Karl og nikket. – Litt mer!
- Hvor da?
- På hele katten. Og så ble den store monsen til fru Sivertsen dekket med grønne striper.
- Skal jeg gjøre sånn at den lyser? spurte Alfakrøll.
- Det kan du godt, sa Karl. Og pling, så ble monsen selvlysende! Karl hadde aldri sett noe så flott. Katten til fru Sivertsen var blitt lett å se.
- Nå blir sikkert fru Sivertsen glad, sa Karl.
- Jepp! sa Alfakrøll. Og så slo hun seg på lårene og skrålte og lo til hun trillet ned av trappa.
- Fargelegg! Fargelegg! Nytt dokument!
Mens Karl og Alfakrøll stod i snøen og så på monsen, stakk hunden til presten hodet fram bak hushjørnet. Den elsket å jage katter. Men da den fikk øye på det selvlysende dyret, stakk den halen mellom beina og skyndte seg til et tryggere sted. Gammelmonsen, derimot, la seg doven og uvitende på en liten bar flekk under den store grana.
Neste morgen våknet Karl og Alfakrøll av støy utenfra. De krøp opp i vinduskarmen. Støyen kom fra huset til fru Sivertsen. Der var det folksomt. Og det var ikke bare folk der, men biler, kameraer, ledninger og mikrofoner også. Selv stod fru Sivertsen på trappa i morgenkåpe, skjerf og uryddig permanent, og snakket med en mann fra lokalradioen. Sent på kvelden dagen før hadde hun oppdaget at gammelmonsen var blitt grønn! Den hadde gått rundt som et neonskilt, fortalte hun. Fru Sivertsen hadde voktet den hele natta. På morgenkvisten var det flere i Bytunet som hadde sett den. Og en eller annen hadde ringt til TV og radio. Dermed kom det en strøm av nysgjerrige til nummer seksten.
- Jeg vet ikke hva dette er, sa fru Sivertsen. – Katten min er visst blitt utenomjordisk … Fru Sivertsens stemme gikk opp i fistel. Hun rettet på permanenten og vinket til lokal-TV. Nå kom hun på TV! Det var en gammel drøm.
Englevakt
Genre: Skjønnlitterært om eldreomsorg
Publisert: 1994
Utgiver: Vidarforlaget
”Karoline Kroken fylte enognitti i februar. Hun ergrer seg over at hun ikke lenger kan hekle. Fingrene er uten følelse og kraft. Tiden kan hun ikke ty til. For de fine bevegelsene lar seg ikke hjelpe mer. Og øynene klør stadig. Bøkene samler støv.
Hun støtter seg til rullestolen når hun går. Langsomt, langsomt. Det skjeve benet skal med. Og svimmelheten gjør at hun er redd for å falle. Heldigvis kommer hun seg ennå på toalettet uten hjelp.
Etter frokost kler hun på seg selv, med Nino på en stol fremfor sengen. For tilsyn og assistanse, så vidt. Nittiårs blodårer tegner mønstre på knokete hender. Den ene tommelen peker i uvanlig retning etter en gang hun falt. Nå river gikta stadig i den. Karoline trer leggvarmeren av ull over det krokete kneet. Langsomt, langsomt, og slik Karoline Kroken kan. Så følger strømpebuksen. Det er best å få plassert begge bena i den før de drar den over knærne. Og sokkene er ikke greie å få på. De er små og det er langt ned til føttene. Om hun tar på den ytterste buksen med det samme, kan de dra alt over rumpen i én vending. Da slipper hun å stå mer enn nødvendig. Kan Nino holde jumperen slik at hun ser halshullet? Det blir lettere å finne ermene på den måten. Hun må visst ha litt hjelp til å dra den nedover ryggen. Langsomt, langsomt. Karoline Kroken kan.
Tid. Ninos tanker tripper. Trommer raskt og fraværende mot hjernegulvet. På nummer atten venter Julius, Bernt og Angel. Maja Lund ser frem til gåtrening. Hos Marie skal det tas prøver. Bendiksen behøver vibrasjonsmadrass og det er badedag for Kitty. Hun tror hun må utsette møtet med besøkstjenesten … Karoline fornemmer uro og fravær. Om Nino har det travelt? Nei, nei. Nino smiler halvt. Hun må bare ta den tiden hun trenger. Men Karoline tror ikke på ordene. De svever i luften som hvite løgner. Kjennes ikke ved sitt opphav. Karoline Kroken tenker at hun nok bør skynde seg. Da går det i ball for nittiårs kropp. Klønetheten fanger henne. Den erter og eter. Hun forliser. Nino våkner. Karoline Kroken kan ikke. Hun er lammet av Ninos signaler. Tvetydige og tunge. De legger bører til en fylt skreppe: Var det ikke slik at Nino har det travelt? Halstørkleet vil ikke knyte seg og hun får ikke foten i skoen. Nino ser seg selv i øynene; så dobbel at hun må skjele for å favne egne meldinger. Er det rart at hun tolkes til samsvar? Og belaster mennesker. Tilgi meg, Karoline, tilgi meg. Mitt ansvar er overensstemmelse, individuell og felles. Mitt ansvar er å la deg kunne.”
Grønt lys i kald silkenatt
Genre: Dikt
Publisert: 1991
Utgiver: Dreyer Forlag
Til drømmemesse
Vekk meg til natten,
når dagen tegner sine klare farver inn
Se meg om kvelden,
når vinder bærer solen til mitt hav
Lek meg en morgen,
når all lengsel er bundet i deg
Sov når alt våker utenfor
Gå stilt til drømmemesse, bror
Mitt hjerte bærer din forstand.
Supplement
Genre: Dikt
Publisert: 1988
Utgiver: Dreyer Forlag
Under jorden
Tunge klokker
vipper opp og ned
opp og ned
De sender klokkeklang
utover tause fjell
Klokkene, som tror de
klinger for luftens
krystaller og
evighetens hvite kaktusblomst
ser ikke
at under jorden
plukkes klokkeklangen ned
og legges foran innganger
hvor vi plasserer fottøy
før vi går inn.
Representert i:
I min deilige have, kunstbok av Ida Elisabeth Jørgensen, Boksenteret AS, 1994.
Diktet Stille time fra samlingen Grønt lys i kald silkenatt.
Salmebok 2008, Høringsboken for den nye norske salmeboken, Eide 2008.
Teksten Kveldsbønn, salme nr. 163, tonesatt av June Baarøy Myhrstad.
En ring av gull, CD, IKO-forlaget 2013.
Sangen Be stille fra samlingen Trygt på himmelpute, tonesatt av June Baarøy Myhrstad.